Regler for terningspillet Ess i potten

Du trenger to terninger og en håndfull sjetonger til Ess i potten. Hver spiller får to sjetonger, og midt på bordet setter dere av plass til potten. Tre spillere er nok, men det blir best med fire eller flere, for da rekker sjetongene å vandre et stykke før potten sluker dem. Navnet kommer fra kortbordet: en ener på terningen kalles et ess, og essene er det som fyller potten. Hvem som begynner, betyr lite. Kast én terning hver, og den med flest øyne setter i gang. Turen går til venstre resten av spillet.

På din tur kaster du begge terningene, og så gjør du opp med en gang:

• Hver ener sender en av sjetongene dine i potten, og der blir den liggende resten av spillet.
• Hver sekser sender en sjetong til spilleren på venstre side.
• Alle andre tall lar sjetongene dine være i fred.

Så gir du terningene videre til venstre. Kaster du 1-6, koster det deg to sjetonger, én til potten og én til naboen, og da er du blakk om du bare hadde de to du startet med. Med 3-5 skjer ingenting i det hele tatt, og slik ender nesten halvparten av kastene.

Terningene teller hver for seg, så to like slår dobbelt så hardt. To enere sender to sjetonger i potten, og to seksere sender to sjetonger til venstre. De engelske reglene kaller de to kastene aces in the pot og sixes to the side, og derfra har spillet fått navnet sitt.

Har du bare én sjetong når et slikt kast dukker opp, gir du den ene du har, og resten av kastet faller bort. Viser kastet både en ener og en sekser mens du har én sjetong igjen, går den i potten.

Du er ikke ute av spillet selv om du blir blakk. Så lenge hendene er tomme, hopper du over kastene dine, men du blir sittende ved bordet: spilleren på høyre side kan sende deg en sjetong med neste sekser, og da er du i gang igjen.

Bare potten tar sjetonger ut for godt, og derfor krymper spillet jevnt selv om sjetongene farter fram og tilbake mellom naboene. Tre spillere har seks sjetonger mellom seg, og fem av dem må i potten før noen får spille om seieren.

Til slutt ligger alle sjetongene i potten bortsett fra én, og den siste får ikke gå samme vei. Spilleren som sitter med den, får i stedet et forsøk på hele potten: tre kast med begge terningene, og ingen av dem må vise en sekser. Enere betyr ingenting mens forsøket varer, så det er bare seksere du må unngå.

Klarer du alle tre kastene uten sekser, er potten din og spillet ferdig. Kommer det en sekser, er forsøket over på stedet: sjetongen og terningene går til spilleren på venstre side, som får prøve de samme tre kastene. Slik går det rundt bordet til noen kommer gjennom. Kaster du 4-2, så 5-3 og så 6-1, faller du altså på siste kast og gir sjetongen videre.

Sjetongene er hele innsatsen, så bruk noe dere har nok av: knapper, fyrstikker, tørre bønner eller vanlige spillesjetonger. Alle legger inn like mye ved å starte med to hver, og vinneren tar alt som ligger i midten.

Skal dere spille flere ganger, er det ryddigst å skrive opp hvor mange potter hver spiller har vunnet og la sjetongene være redskaper. Da starter alle likt hver gang, og ingen sitter med tomme hender når neste spill begynner.

Reglene beskriver spillet slik det er dokumentert i engelske kilder under navnet Aces in the Pot: to terninger, to sjetonger til hver spiller, enere i potten, seksere til venstre og et sluttspill der den som har den siste sjetongen, må kaste tre ganger uten sekser. Kildene er få og korte, og de er ikke enige om når sluttspillet begynner. De mest utfyllende beskrivelsene venter til bare én sjetong er i spill, og varianten der en spiller sitter med flere, står under Varianter.