Regler for terningspillet 21

Til 21 trenger dere bare én terning. Ha blyant og et ark klart, for summen vokser fort og er lett å miste oversikten over. Skal dere spille om en pott, legger dere fram sjetonger eller fyrstikker i stedet.

Fra 2 til 8 spillere passer fint. Én kaster om gangen, og en tur er unnagjort på under et minutt, så det blir lite venting selv i en stor gjeng.

Målet er å komme så nær 21 som mulig uten å gå over. Den som slår høyest på én terning, begynner, og så går turen med klokka.

På din tur kaster du terningen og legger øynene til en sum som vokser kast for kast. Du kaster så mange ganger du vil, og du stopper når du selv vil. Summen du stopper på, er turen din, og den blir stående til runden er over.

Si at du åpner med en 4er. Neste kast gir 6, så du står på 10. En 5er tar deg til 15. Ett kast til gir 3, og du er oppe i 18. Der stopper du, og terningen går videre til nestemann.

Skriv ned summen etter hvert kast. Med fem kast i hodet er det fort gjort å regne feil, og en tur som egentlig endte på 22, skal ikke telle.

Går summen over 21, har du sprukket. Turen er verdt null, og du er ute av runden uansett hvordan det går for de andre.

Hvor grensen går, er ren regning. På 15 eller lavere kan ingen terning felle deg, for 15 og 6 er nøyaktig 21. Fra 16 og oppover finnes det kast som ødelegger turen:

Treffer du 21 på flekken, er det ingen grunn til å kaste mer. Bedre blir det ikke.

Når alle har hatt turen sin, vinner den som står nærmest 21 uten å ha gått over. Står du på 19 og ingen av de andre kom høyere uten å sprekke, tar du runden.

Sprekker alle, er det ingen vinner, og dere spiller runden om igjen.

Ender to eller flere på samme sum, kaster de én terning hver, og høyeste øyne tar runden. Blir det likt igjen, kaster de om på nytt.

En enkelt runde kan være hele spillet, og med to spillere holder det ofte.

Vanligere er å spille en serie der alle får begynne én gang. Med fem rundt bordet blir det fem runder, og spilleren med flest vunne runder vinner spillet. Da rekker alle å prøve seg både på den utsatte førsteturen og på den behagelige sisteturen.

Dere kan også avtale et fast antall runder på forhånd. Fem eller ti runder gir et spill på et kvarter eller to.

21 har levd lenge som et spill om småpenger. Hjemme gjør sjetonger eller en eske fyrstikker samme nytten, og med barn rundt bordet lar dere pengene ligge.

Alle legger én sjetong i potten før runden starter. Sprekker du underveis, legger du en ekstra sjetong i potten med en gang, så det koster å presse for hardt. Vinneren av runden tar hele potten.

Går alle over 21, blir potten stående til neste runde, og da spiller dere om både den gamle og den nye innsatsen. Står to spillere likt på toppen, kaster de om potten, eller de deler den likt.

Går du tom for sjetonger, er du ute. Dere spiller til én sitter igjen med alt, eller til de avtalte rundene er over og den med flest sjetonger vinner.

Den som kaster sist i runden, vet nøyaktig hva som må slås, og kan presse akkurat så langt det er nødvendig. Derfor er det mye lettere å ta igjen en sum enn å forsvare den:

Stopper du på 17 som førstemann, passerer hver enkelt spiller etter deg summen din 86 ganger av 100. Med fire andre rundt bordet er en slik sum så godt som tapt. La derfor startspilleren flytte seg ett hakk med klokka for hver runde, så går fordelen rundt bordet.

Reglene beskriver versjonen med én terning, der du kaster fritt til du stopper eller går over 21, og der den nærmeste summen tar runden. Potten med sjetonger og serien der alle får begynne én gang er tatt med, sammen med variantene med to terninger og med 36 som mål. Sannsynlighetene i strategidelen er regnet ut eksakt.